Som dere alle vet, mistet jeg det lille jeg hadde igjen av en manke til de forbaskede måkene. Jeg følte meg så naken uten hår, så liten og sårbar. Etter å ha stått i dysjen, skrubbet meg og grått til vannet ble kaldt og jeg nærmest svimte av etter å ha stått under vann i 5 timer, satte jeg meg foran PCen og lette etter noe å ha på hode. Hva skulle det bli?
Pannebånd
Nydelig, aldeles nydelig. Men jeg hadde fortsatt følt meg naken.
Hatt
Når jeg står i buskene og spionerer på pensjonister trenger jeg denne,
men ikke til hverdags.
Hatt med hår
Dominerende
Krigs hjelm
Oi! Denne var da spennende!
Badehette
Jeg tror denne blir litt kald til vinteren, men veldig søt!
Vinneren!
Åh, jeg er forelsket!
Så, jeg hadde bestemt meg. For et vakkert plagg! Denne måtte jeg ha! Akk, så dum jeg var.
Jeg gikk ut døren for å finne hodeplagget som jeg ikke kunne få ut av tankene mine. Der så jeg den! Sammenkrøllet under epletreet. Jeg listet meg innpå og fikk tak i nabokatten, nesten uten problem. Etter å ha lempet katten ned i en <<Rimi>> handle-poste ilte jeg hjem og begynte på prosjektet mitt. Jeg lakkerte tapet-lim over hele hodet. Katten i posen hadde blitt uvanlig stille så jeg fikk opp tempoet. Jeg trodde det lille hårete vesenet sov, men etter at jeg løftet det opp på hodet, begynte faenskapet å frese og klore. Panikken grep meg og jeg trykket katten mot hodet mens jeg sto foran speilet. Deler av katten festet seg, men labbene og hodet var vanskelig å få skikkelig fast. Herregud som den kjempet for livet! Klorte, bet og freste. Jeg prøvde desperat å rive den av da jeg skjønte at det ikke var en god ide, men det viste seg å være verre enn jeg hadde trodd! Jeg måtte opp til dem jeg leier hos og få dem til å hjelpe meg. Jeg vil ikke gå innpå hva som ble sagt eller gjort der oppe.
Nå sitter jeg i kjellerleiligheten min og ser ut av vinduet som vender mot asfalten. Fortsatt like hårløs, men en del kloremerker og bitt i ansiktet. Jeg frykter de jeg leier hos har fått et annet syn på meg.
-Fargemannen















